Navnebruk

F¿r navneloven kom i 1923 ble alle personer gitt navn etter hvor de bodde og fornavnet til faren. Dette systemet har de fortsatt pŒ Island. Et problem med en slik navngiving er at det lett kan bli forvekslinger nŒr folk flytter rundt. Dette var en av grunnene til at den nye navneloven kom. Tidligere var navnene det slik:

á      Fornavn

á      Fornavnet til faren

á      Navnet pŒ stedet der de bodde

Det betyr at Peder Hansen B¿ hadde en far som hette Hans og at han bodde pŒ B¿, men han kunne godt v¾re f¿dt pŒ Berg. I dag er etternavnet som regel et familienavn og vi bruker ikke mellomnavnet. Derfor ville den samme personen i dag kunne ha hett Peder Berg .

 

Jeg har valgt Œ bruke stedet der foreldrene bodde da barnet ble d¿pt som etternavn f¿r 1900. Etter 1900 har jeg stort sett gŒtt over til familienavn og ikke tatt med farsnavnet.

 

En skal ogsŒ v¾re klar over at det fantes skikker for oppkalling av barna, slik at f¿rte s¿nn kalles opp etter farfar osv. Dette var ikke alltid gjennomf¿rt, men det kan brukes som hjelpemiddel hvis en har problemer med Œ skille mellom for eksempel to kvinner. I de eldste kirkeb¿kene var ikke engang stedsnavnet med pŒ bruda,  sŒ det kan v¾re vanskelig Œ identifisere henne. Ut fra navnet pŒ barna kan en fŒ en indikasjon om hva foreldrene hennes kunne hete.

 

Besteforeldre

Foreldre

Barn

 

Hans Pettersen

Morten Hansen

Hans Mortensen

1. s¿nn

Mari Larsdtr

Knut Mortensen

2. s¿nn

Knut Eriksen

Kari Knutsdtr

Mari Mortensdtr

1. datter

Berte Olsdtr

Berte Mortensdtr

2. datter