Navnebruk
F¿r
navneloven kom i 1923 ble alle personer gitt navn etter hvor de bodde og
fornavnet til faren. Dette systemet har de fortsatt pŒ Island. Et problem med
en slik navngiving er at det lett kan bli forvekslinger nŒr folk flytter rundt.
Dette var en av grunnene til at den nye navneloven kom. Tidligere var navnene
det slik:
á
Fornavn
á
Fornavnet til
faren
á
Navnet pŒ
stedet der de bodde
Det
betyr at Peder Hansen B¿ hadde en far som hette Hans og at han bodde pŒ B¿, men
han kunne godt v¾re f¿dt pŒ Berg. I dag er etternavnet som regel et familienavn
og vi bruker ikke mellomnavnet. Derfor ville den samme personen i dag kunne ha
hett Peder Berg .
Jeg
har valgt Œ bruke stedet der foreldrene bodde da barnet ble d¿pt som etternavn
f¿r 1900. Etter 1900 har jeg stort sett gŒtt over til familienavn og ikke tatt
med farsnavnet.
En
skal ogsŒ v¾re klar over at det fantes skikker for oppkalling av barna, slik at
f¿rte s¿nn kalles opp etter farfar osv. Dette var ikke alltid gjennomf¿rt, men
det kan brukes som hjelpemiddel hvis en har problemer med Œ skille mellom for
eksempel to kvinner. I de eldste kirkeb¿kene var ikke engang stedsnavnet med pŒ
bruda, sŒ det kan v¾re vanskelig Œ
identifisere henne. Ut fra navnet pŒ barna kan en fŒ en indikasjon om hva
foreldrene hennes kunne hete.
|
Besteforeldre |
Foreldre |
Barn |
|
|
Hans
Pettersen |
Morten
Hansen |
Hans
Mortensen |
1.
s¿nn |
|
Mari
Larsdtr |
Knut
Mortensen |
2.
s¿nn |
|
|
Knut
Eriksen |
Kari
Knutsdtr |
Mari
Mortensdtr |
1.
datter |
|
Berte
Olsdtr |
Berte
Mortensdtr |
2.
datter |